Lyrikken

I løpet av dagens fagdag har vi jobbet med lyrikk. Derfor skal jeg nå kort sammenligne Inger Hagerups dikt Jeg er det dikt og Gro Dahles dikt Dette lille diktet smisker.

Det første jeg legger merke til ved disse to diktene er at Hagerup har tatt i bruk enderim: ”Jeg er det dikt som ingen skrev. Jeg er det alltid brente brev”. Dahle derimot har benyttet seg av gjentakelser: ”at ordene er lepper, tørre... at ordene er kyss, lette streif...”. En annen forskjell er måten diktene er bygget opp på. Dette lille diktet smisker består av kun én lang strofe med med tjuefire verselinjer, mens diktet Jeg er det dikt, består av seks strofer der hver strofe inneholder to verselinjer. Fellestrekket ved disse diktene er at begge er metadikt, med andre ord dikt om det å dikte. Andre forskjeller i diktene er tema. Gro Dahles dikt er et beskrivende dikt der skyldfølelse og kjærlighet er to sentrale temaer. I Hagerups dikt er det en fryktelig ensomhetsfølelse som er sentralt. Dahle har også brukt et virkemiddel Hagerup ikke har brukt, nemlig bildebruk. Dermed har hun gitt diktet menneskelige trekk for å fremheve skyldfølelse.

Jeg fant altså flere forskjeller enn likheter mellom de to ditene. Det kan ha noe med at de er skrevet på forskjellige tider, eller det kan ha med at det er flere måter å ta i bruk lyrikk på.

Særemnet er over

Nå er jeg endelig ferdig med særemne. Skrev ca 4 sider om adaptasjon av Døden på Oslo S, deretter fremførte jeg det. Hørte også på en del andre fremføringer, og de var bra! Prosjektet har tatt mye tid, la mye arbeid i det, så jeg er glad jeg nå er ferdig. Men det var interessant å lære hvordan jeg skulle foreta en adaptasjon. Var ganske morsomt å se hvor forskjellig, men samtidig lik, en bok som er blitt filmatisert er. Det er helt klart en fordel å ha lest boken før man ser filmen. Ellers er jeg fornøyd med oppgave valget mitt.