Michelle Obama sin tale

En liten analyse av Michelle Obama sin tale:
Michelle innleder talen sin ved å snakke om hennes barndom og familie; hennes mor, far, bror og døtre. Hun avslutter talen sin ved å snakke om at Barack er den samme mannen han var for 19 år siden da hun forelsket seg i han. Han har ikke forandet seg i løpet av hans valgkamp. Og ved å stemme håp, i stedet for frykt er det blitt og skal bli flere gode forandringer i landet. Døtrene hennes Malia (10) og Sasha (7) kommer også ut på scenen i slutten av talen.

Jeg vil egentlig ikke si at talen hennes har et høydepunkt. Jeg syns hele talen har et helhetlig budskap som ikke har et spesielt høydepunkt. Hovedbuskapet til Michelle Obama er at både hun og Barack er som deg og meg. Ordinære mennesker som går etter drømmene sine. Hensikten med talen er å få flere tilhenger slik at mannen hennes, Barack Omama blir USA sin neste president.

Retorikk i talen:
Michelle bruker pathos (vekke følelser hos tilhørerne) ved at hun snakker om hennes barndom og om hvordan hun hadde det da hun vokste opp. Og så bruker hun ethos (karakter/image) ved at hun fremstår som en helt alminnelig person – en som har gode hensikter, hun er en god mor, datter, kone og søster, og at hun fremstår som en svært intelligent person. Michelle bruker også logos (appelere til fornuft) ved å overbevise tilhørerne om hvorfor de skal stemme på hennes mann, Barack Obama.
Omskriving: Hillary lagde de 18 millioner sprekkene i glasstaket, så våre døtre og sønner kan drømme litt større og sikte litt høyere (fikk 18 millioner stemmer i nominasjonsvalgene).
Exenmplum: Barack satte opp programmer i Chicago for å få folk tilbake til jobb så de kan forsørge familien sin.
Simile: Michelle sammenlikner nåtiden med før kvinner kunne stemme og før dr. Luther King kjempet for likestiling mellom hvite og svarte mennesker.

Fremføring til Michelle er veldig bra syns jeg. Hun har et godt stemmebruk gjennom hele talen. Hun snakker klart og tydelig, og hun har et bra lydnivå. Michelle viser tilhørerene forskjellige ansiktsbevegelser som at hun smiler når hun snakker om Hillary Clinton og er alvorlig når hun snakker om at USA burde være et land hvor ”you can make it if you try”. Hun bruker også en god del kroppsbevegelser som f. eks. hendene hennes. Jeg mener talen hennes er kjempe bra! Den kommer rett fra hjerte og ikke fra papiret. Og jeg tror derfor den appelerer til veldig mange av tilhørerne. Jeg tror den for eksempel appelerte mye til Hillary Clinton sine tilhørere. Talen til Michelle vil nok styrke valgkampanjen til Barack Obama. Ellers er jeg enig med Erik Solheim. Michelle Obama er en veldig flink taler. Hun gjorde ingen feil under talen og fullførte den kjempe fint!

Spenn vg3, www.flickr.com/photos/7270375@N03/2550472538

Språkdebatten

Etter flere uker med språkhistorie er jeg litt glad vi snart er ferdige. Har lært mye nytt, men er på tide å skifte litt tema nå. Prøven var vanskelig, altfor forvirrende med bare årstall og reformer!


I debatten vi hadde etter prøven var jeg innleder for Ivar Aasen. Han var romantiker og realist. Aasen var opptatt av hvordan det norske språket er, og ikke hvordan det burde være sånn som Munch. Han reiste rundt i landet og hørte på dialekter og brukte disse til å grunnlegge landsmålet/nynorsken. Landsmålet likner mest på embetsspråket og derfor føler mange at det er fremmed og vanskelig å lære. Dette er grunnlaget for våre to norske skriftspråk. Det var egentlig ikke så morsom rolle, skulle heller vært Wergeland eller tilhenger av han... Jeg er ikke enig med Aasen, men med Wergeland. Altså at det norske skriftspråket skulle være lydrett og et bindeledd mellom svensk og dansk. På denne måten ville folk lettere lese og skrive; også de som ikke hadde penger til en ordentlig utdanning. Er heller ikke enig med P.A Munch om at språket skulle være lik den gamle norsken fra norrøne skrifter/sagafortellinger.

http://www.overhalla.kommune.no/take_this/dok/obus810/Aasen.jpg

Særemnet

I siste året på videregående skal man gjennomføre særemnet i norskfaget. Dette går ut på å finne en eller flere bøker du er interessert i, og jobbe med dem. Jeg har valgt å jobbe med boken Døden på Oslo S av Ingvar Ambjørnsen. I denne boka om kameratene Pelle og Proffen, er det prostitusjon og rusproblemer i miljøet rundt Oslo Sentralbanestasjon de kommer i kontakt med. Boka forteller om en tøff virkelighet i storby-Oslo, men også om kjærlighet, humor og godt kameratskap. Boken er også blitt filmatisert så jeg skal sammeligne boken og filmen. Selvom dette er en veldig stor oppgave ser jeg frem til å jobbe med den 8-)