
I debatten vi hadde etter prøven var jeg innleder for Ivar Aasen. Han var romantiker og realist. Aasen var opptatt av hvordan det norske språket er, og ikke hvordan det burde være sånn som Munch. Han reiste rundt i landet og hørte på dialekter og brukte disse til å grunnlegge landsmålet/nynorsken. Landsmålet likner mest på embetsspråket og derfor føler mange at det er fremmed og vanskelig å lære. Dette er grunnlaget for våre to norske skriftspråk. Det var egentlig ikke så morsom rolle, skulle heller vært Wergeland eller tilhenger av han... Jeg er ikke enig med Aasen, men med Wergeland. Altså at det norske skriftspråket skulle være lydrett og et bindeledd mellom svensk og dansk. På denne måten ville folk lettere lese og skrive; også de som ikke hadde penger til en ordentlig utdanning. Er heller ikke enig med P.A Munch om at språket skulle være lik den gamle norsken fra norrøne skrifter/sagafortellinger.
http://www.overhalla.kommune.no/take_this/dok/obus810/Aasen.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar