Vår alles kjære Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien og det var her han tilbrakte store deler av sin barndom. Ibsen vokste opp i en svært velstående familie; hans far var en velstående kjøpsmann og hans mor var fra de mest velstående handelsslektene i området. Men etterhvert gikk forretningene til faren dårlig, og de ble nødt til å flytte fra sentrum til utkanten av Skien. Dette påvirket barndommen til Ibsen og han var ofte alene hvor han skrev mye. 15 år gammel forlot Henrik Skien for å gå i apotekerlære i Grimstad der han fikk et useriøst forhold til en av kvinnene som jobbet der. Dette endte med at han fikk en sønn som han ikke ville ha noe med, men betalte barnebidrag til gutten ble 14 år. I 1850 flyttet Ibsen til hovedstaden der han gikk på Heltbergs studentfabrikk, blant annet sammen med Bjørnstjerne Bjørneson som både var god venn og en bitter konkurrent. Henrik Ibsen var ikke så god på skolen, likevel skrev han sitt første skuespill ”Catilina”bare 22 år gammel. Året etter dro han til Bergen etter at Ole Bull hadde invitert han til å jobbe i Bergens norske Teater som dramaforfatter. Det var i denne byen han møtte sin kjære Susannah Thoresen som han giftet seg med i 1858.

Oppsvinget i karrieren til Ibsen kom ikke før Ibsen var i 50 årene så det sier seg da at han levde mange år i fattigdom uten at noen av hans verk ble anerkjent. Henrik Ibsen regnes som å være verdens fremste moderne dramatiker, altså det moderne dramaets far. Faktisk, så regnes som den nest mest spilte dramatikeren etter William Shakespare. Hans skuespill blir oppført, lest og studert verden over. Hans mest kjente verker er blant annet "Et dukkehjem". Fremdeles den dag i dag er Henrik Ibsen aktuell med sentrale problemstillinger som ble satt under debatt i realismen/modernismen, som kvinner og deres rolle i samfunnet. Dette temaet er fremdeles et akuelt tema i dag. Stykket hans ”Et dukkehjem” for eksempel handler om en ung pike som skiller seg fra mannen sin for å finne seg selv, noe som var ganske unormalt og radikalt på denne tiden.

Henrik Ibsens dramaer kjennetegnes ofte av "den retrospetive metoden", som innebærer at handlingen begynner i nåtid, før fortidens problemer ruller opp og fram mot en avklaring. Handlingen drives altså fremover av årsaker som ligger i fortiden og dette gjøres ved hjelp av dialog på scenen. Ibsen ville med dette unngå å bruke kunstige metoder for å informere tilskuerne. Et eksempel på denne metodoen finner vi i stykket Rosmersholm. I dette stykket er det ingen innledning og vi blir kjent med handlingen og personene gjennom dialog. I første akt får vi vite noe om doktor West som skjedde i fortiden, men som vi blir opplyst om i nåtiden.
”De må ikke tro, doktor West var så urimelig der oppe i Finmarken.
Det var de forfærdelige sjø- rejser, som knækked ham.
Men da vi så var flyttet her ned, – ja, da kom der jo et par svære år,
inden han fik stridt ud.”

Henrik Ibsens forfatterskap deles gjerne inn i fire faser:


http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/904-heimesideproduksjon/vegvisar/sluttprodukt/ibsen_biografi.html, http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen, http://www.ibsen.uio.no/, http://flickr.com/search/?q=henrik+ibsen, http://no.wikipedia.org/wiki/Retrospektive_teknikk, http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/litteratur/ibsen_2006/forfatterskapet/